NÆRPOLITI: «Det er vedtatt at det skal være 2 polititjenestemenn per 1000 innbyggere, men det viser seg at heller ikke dette kommer alle innbyggere til gode.». Illustrasjonsfoto: Ingrid Nordbye-Antonsen.
NÆRPOLITI: «Det er vedtatt at det skal være 2 polititjenestemenn per 1000 innbyggere, men det viser seg at heller ikke dette kommer alle innbyggere til gode.». Illustrasjonsfoto: Ingrid Nordbye-Antonsen.

MEININGAR

Det blir ikke nærpoliti med regjeringens reform

Regjeringen prøver så godt de kan å omtale den nye politireformen som «nærpolitireformen». Jeg tror ikke det finnes andre enn regjeringen selv som tror på det begrepet lenger.

KOMMENTAR: Den såkalte «nærpolitireformen» er nemlig alt annet enn nær. Tjenestetilbud og lensmannskontor skal legges ned, og de som blir berørt av endringene skal knapt nok få lov til å være med på å påvirke hvordan den fremtidige lensmannskontorstrukturen skal se ut. 

Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp).
Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp).

Telemark er et av stedene hvor det reageres, og det med god grunn. Stortinget satte et minstekrav om at de berørte kommunene var representert i styringsgrupper sammen med politidistriktet når lensmannstrukturen skulle avgjøres. I Telemark har politimesteren kun invitert én representant fra hvert regionråd. Mange av kommunene vil dermed stå uten en representant som kan fremme deres lokale synspunkt og vurderinger. Dessverre er en slik ordning en gjennomgående trend over hele landet.

Skal man skape trygge lokalsamfunn er det helt grunnleggende at kommunene høres i utformingen av det politiet som skal beskytte innbyggerne i det daglige. Arbeidet i styringsgruppene vil bety mye for kommunene siden gruppen skal legge føringer for prosessen og levere en anbefaling om struktur for lensmannskontorene. Hvis ikke alle berørte kommuner får delta i dette arbeidet, blir lovnadene om lokal forankring kun tomme ord.

En storstilt nedlegging av tjenestesteder kan få alvorlige konsekvenser i flere områder. Politiets responstid fører til at brannvesenet stadig oftere må rykke ut for å gjøre politiets oppgaver når politiet ikke kommer raskt nok ut til en ulykke eller skadested. Nylig fikk politiet melding om knivstikking i Høyanger i Sogn og Fjordane, men siden de befant seg en time unna måtte det frivillige brannvesenet gå inn i situasjonen. Ambulansepersonell og brannvesen kurses nå i PLIVO – Pågående livstruende vold – blant annet for å takle slike situasjoner. Det er bekymringsverdig at politiets ansvar blir skjøvet over på andre. Det vil ikke hjelpe å tappe distriktene for nærpoliti ved legge ned og sentralisere lensmannskontor over hele landet.

Det responskravet politiet har lagt på seg selv er i praksis så uthulet at det ikke vil gjelde en stor andel av folk i distriktene. Responstid har mye å si for tilliten til politiet. Derfor er det bra at det er fastlagt responskrav, men det ties om at folk får ulik hjelp avhengig av hvor de bor i landet. Statistikken fra 2015 viste også at seks distrikter ikke innfridde responskravene sine. Et eksempel fra i sommer er da politiet brukte seks timer på å komme seg frem til en alvorlig bilulykke på Rolvsøy i Vest-Finnmark. Igjen var det brannvesenet som dukket opp først. Det er åpenbart at distriktene blir skadelidende når det skorter på ressurser i politiet.

At politidekningen skal økes er også i prinsippet positivt. Det er vedtatt at det skal være 2 polititjenestemenn per 1000 innbyggere, men det viser seg at heller ikke dette kommer alle innbyggere til gode.  Målet gjelder ikke i distriktene, kan Politidirektoratet fortelle. Der er nemlig kriminaliteten lavere. Regjeringen skryter av nye stillinger som er opprettet, men i flere av distriktene finnes det ikke ressurser til å fylle stillingshjemlene med folk. 

Regjeringen har forsøkt å skape et inntrykk om at politireformen ville gi et lokalt forankret politi som skulle sørge for god hverdagsberedskap. Denne beskrivelsen er milevis fra den reformen som nå gjennomføres.

Marit Arnstad (Sp)
Stortingsrepresentant

Til toppen