Jan B. Paulsen. Foto: Privat.
meiningar
Jan B. Paulsen. Foto: Privat.
meiningar

 Dugnadsvegen til Vetti fyller 40 år

Norges største, mest krevende og mest spektakulære dugnadsprosjekt, Folkevegen til Vetti, kan i år feire sitt 40-års jubileum siden snorklippingen med etterfølgende folkemarsj fra Hjelle til Vetti 19.juni 1977. Prosjektnavnet Folkevegen valgte Arbeidsutvalget for vegbyggingen for å symbolisere at dette var en veg for og av folket.

Suksessfaktoren for naturvegen til Vetti kan sammenfattes i et eneste ord, DUGNAD, et ord som rommer lange og rike tradisjoner, ikke bare i Årdal, men over hele landet. En slik markering utløser naturlige refleksjoner om dugnadens levekår og utvikling i vårt langstrakte land.

I motsetning til detaljprosjekterte vegprosjekter i offentlig regi, fikk Folkevegen en flying start på et utrolig dristig prosjekt, som flere mente ville havarere etter kort tid. Det kan være fristende å benytte Ferdinand Finnes kjente ord om at «Veien blir til mens du går». Etter etablering av et Arbeidsutvalg i desember 1972, med etterfølgende innhenting av alle nødvendige tillatelser for bygging av adkomstveg til oppsitterne i Vetti, en veg som i mange år var oppført som fylkesveg i programmet for veger i fylkeskommunen, startet feltarbeidene nærmest spontant i mai 1973.

Tross enkelte advarsler om at prosjektet var av hasardiøs karakter med vegbygging i et så stupbratt, trangt og rasutsatt gjel som det dramatiske Vettisgjelet alltid har vært, kunne den store skaren av dugnadsdeltakere feire en storstilet åpning av naturvegen i strålende sommervær og med anslagsvis 1250 deltakere i menneskeormen som slynget seg gjennom dalen på veg til Vetti Gard og skysstasjon.

Folkevegen viste at dugnadsånden bærer i seg en usedvanlig sterk skaperkraft og er en verdifull del av vår kulturarv – en arv som det må vernes om. 

I tillegg til verdiskaping og samfunnsnytte er dugnad motiverende, inspirerende, morsomt og tar ut det beste i oss. Men dugnad har også en sosial side. Den virker som en brobygger mellom mennesker i skapende virksomhet og dekker et spekter av sosiale behov. En kan trygt si at dugnad skaper en sosial arene i et stadig mer kontaktfattig samfunn. Hvor ofte blir vi ikke minnet om sosiale oppløsningstendenser? Dugnad, sammen med andre typer frivillighetsarbeid, bidrar til å motvirke slike tendenser. Det er derfor viktig å verne om dugnadstradisjonene slik at den ikke forvitrer. 

Det er i ettertid reist spørsmål om hva som motiverte et helt lokalsamfunn til å gå «mann av huse» i et krevende dugnadsprosjekt for å skaffe kjøreveg til en håndfull mennesker på 3 gårder i kommunene utkant? Hva var det som fikk 1500 mennesker av en lokalbefolkning på drøye 5000 til å ofre krefter og fritid i 5 lange år? Uten overdrivelse kan en slå fast at «sjelden har så mange gjort så mye for så få»! Folkevegen vil stå som en bauta over dugnadsånden i Årdal i all evighet.

Det var ulike motiv som trakk bygdefolket til dugnadsarbeidet. Etter hvert som anleggsarbeidet skred frem virket det som en motiverende magnet på store og små, unge og gamle. Samfølelse, solidaritet, kontaktbehov og trangen til å bidra i en meningsfylt innsats av varig, historisk verdi var viktige motivasjonsfaktorer. Der noen går foran følger andre etter. Slik er det fortsastt i vårt land – 40 år etter at Folkevegen gikk inn i Norgeshistorien.

Den nærmest usannsynlige historien om dugnadsvegen til Vetti har i alle år vært omtalt i ulke sammenhenger og skrifter. Dette dokumenterer at Folkevegen i sine 40 år har bidratt positivt til å trekke turister til denne populære delen av Jotunheimen Nasjonalpark. Og på denne måten bidratt til verdiskaping i turistsektoren.

Når et helt lokalsamfunn igjen skal feire sin historiske dugnadsinnsats, slik den gjorde da vegen rundet 30 år i 2007, reiser det seg et alvorlig spørsmål om dugnadsutviklingen. Er dugnadsånden styrket eller svekket etter snorklippingen på Folkevegen for 40 år siden?

Senterpartiets tidligere leder, Åslaug Haga, rettet søkelyset mot dette spørsmålet under et av partiets tidligere landsmøter. Hun mente det var bekymringsfulle trekk i samfunnsutviklingen med blant annet svekket dugnadsånd. Denne bekymringen forsterkes av medieoppslag  av typen «glem ikke dugnadsånden», «svikter dugnadsånden» eller «dugnadsånden er på hell».

Selv om vi oppriktig mener at det er viktig å verne om dugnadstradisjonen slik at den ikke forsvinner, er det likevel grunn til å reise tvil om det er mulig å forhindre ytterligere svekkes i tiden som kommer, og hvilke forebyggende tiltak som kan bidra til å bremse en negativ utvikling.

Det finnes virkemidler som kan bidra til å bedre vekstvilkårene. Det viktigste blir et betydelig sterkere og vedvarende fokus på nytteverdien av dugnadsinnsats – både for samfunnet og for den enkelte. Det er fortsatt mulig å høste av erfaringene fra Folkevegen. Det er så mange positive sider av dugnad at det ikke burde være vanskelig å markedsføre den i brede lag av folket – i både by og land.

Siden åpningen av Folkevegen i 1977 har vi fått et flerkulturelt samfunn hvor integreringen fremstår som problematisk. Hvorfor ikke invitere våre nye landsmenn til deltakelse i små og store dugnadsprosjekter? Ved slik deltakelse vil de effektivt stifte bekjentskap med en viktig kulturtradisjon, og delta aktivt i et sosialt og meningsfylt fellesskap for å videreutvikle vårt samfunn. Tiden er moden for å tenke nytt i det vanskelige integreringsarbeidet.

Det er å håpe at årets jubileumsarrangement kan gi inspirasjon og næring til forsterket dugnadsinnsats over hele landet.

Jan B Paulsen
Dugnadsleder for Folkevegen 1972 - 1977

Til toppen