VIL IKKJE: Geir Sandvik, styremedlem i Sogn og Fjordane Frp, skriv at regjeringa ikkje vil leggja opp til å endra skatteregimet for eigedomsskatten på vasskraft. Arkivfoto
VIL IKKJE: Geir Sandvik, styremedlem i Sogn og Fjordane Frp, skriv at regjeringa ikkje vil leggja opp til å endra skatteregimet for eigedomsskatten på vasskraft. Arkivfoto

MEININGAR

Eiendomsskatten fra kraftverka

Jeg ser at reduserte inntekter gjør prioriteringene i kommunene tøffere, men mener virkelig kommunene at når inntektene er lave skal staten kompensere for dette? skriv Geir Sandvik (Frp) i dette innlegget.

De reduserte inntektene fra eiendomsskatten på kraftverka fører i disse dager til store utfordringer for en del av kraftkommunene i fylket. 

I media er det flere fra opposisjonspartiene som framstiller dette som om det er regjeringen som kutter i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten. Dette medfører ikke riktighet da lavere inntekter er et resultat av lavere kraftpriser. 

Økte kraftpriser er en viktig årsak til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk har økt fra rundt 1 mrd. kroner i 1999 til 1,8 mrd. kroner i 2017. 

Når prisene faller vil eiendomsskatteinntektene gradvis gå ned. Hovedårsaken til at eiendomsskatteinntektene faller fra 2016 til 2017 er nettopp reduserte kraftpriser. 

I skattegrunnlaget for 2017 er høyprisåret 2010 byttet ut med året 2015 da kraftprisene var lavere. 

Ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av likningen to år tidligere, har kraftkommunene mulighet til å gjøre seg kjent med at de endrede kraftprisene gradvis vil påvirke eiendomsskatten. Lavere kraftpriser gir mindre inntekter til energiselskapene og dermed mindre verdier å fordele mellom kraftverkseierne, kommunene og staten. 

Jeg ser at reduserte inntekter gjør prioriteringene i kommunene tøffere, men mener virkelig kommunene at når inntektene er lave skal staten kompensere for dette? Hvis man mener at staten skal kompensere kommunene for lavere inntekter fra vannkraft kunne det ikke da være logisk at staten også trakk inn deler av kommunenes skatteinntekter fra kraft i perioder med høye kraftpriser? Dette tror jeg ikke kommunene ønsker.  

Kraftprisen i fjor var den laveste siden 2000. En gjennomsnittlig husholdning sparte rundt 2500 kroner i utgifter til strøm inklusive moms. Lavere kraftpriser fører til at husholdningene får økt sin kjøpekraft og at norske bedrifter får økt lønnsomhet. Dette vil igjen føre til flere i arbeid og at kommunene får økte skatteinntekter. 

Det kan også være grunn til å minne om at kraftkommunene fortsatt har et inntektsnivå langt over gjennomsnittet for norske kommuner. Så å prøve å legge skylda på vanskeligheter med å få budsjetta til å gå opp ene og alene med fallende eiendomsskatteinntekter er en grov ansvarsfraskrivelse. 

Regjeringen ønsker å legge til rette for mer utbygging av lønnsom vannkraft. Gode skatteregler for vannkraften spiller en viktig rolle, både i omleggingen til et mer vekstvennlig skattesystem og for å legge til rette for utbygging av lønnsom vannkraft.  

Kapitaliseringsrenten benyttes til å verdsette kraftanlegg i eiendomsskatten. Renten har ligget fast de senere årene på 4,5 pst. Selv om markedsrentene har gått ned, er det likevel ikke slik at denne kapitaliseringsrenten bør reduseres. Det er ikke faglig grunnlag for å redusere kapitaliseringsrenten. 

Regjeringen vil ikke legge opp til å endre skatteregimet for eiendomsskatten på vannkraft.

Geir Sandvik, styremedlem Sogn og Fjordane Frp

Til toppen