EIN JOBB Å GJERE: – Nå må Norge med klar og tydelig stemme fortelle at vi vil beholde et folkestyrt og åpent samfunn, skriver Janne Sjelmo Nordås, stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: John Arne Hovstad Balto
EIN JOBB Å GJERE: – Nå må Norge med klar og tydelig stemme fortelle at vi vil beholde et folkestyrt og åpent samfunn, skriver Janne Sjelmo Nordås, stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: John Arne Hovstad Balto

MEININGAR

Ja til folkestyre - Nei til TTIP og TISA avtalene!

Les kommentaren av Janne Sjelmo Nordås, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

  • Endret

Dere vet alle hvor mye folkeopplysningen om Maastricht-traktaten, de fire friheter og Euro-en betydde under EU-kampen på 1990-tallet. Nå må vi til pers igjen! Igjen må vi gå inn i kompliserte og tekniske spørsmål for å forsvare det norske folkestyret, solidariteten og miljøet. 

Igjen må vi gå inn i kompliserte og tekniske spørsmål for å forsvare det norske folkestyret, solidariteten og miljøet. 


For markedsliberalistene hviler ikke, spesielt ikke når vi har en regjering som mer enn gjerne bidrar til at markedsliberalismen innføres én gang for alle – og bygges inn i selve det politiske systemet. De klarte aldri å innføre markedsliberalismen via Brussel, selv om de dessverre greide å få oss inn i EØS, og nå prøver man derfor å gjøre det samme via internasjonale avtaler. 

Det er tre temmelig kompliserte ting vi må ut å fortelle folk om – TTIP, TISA og BITs! 


1) TISA-avtalen handler om internasjonal handel med tjenester. En slik avtale vil kunne presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, den vil kunne hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett. Og regjeringen er veldig tilbakeholdne med å fortelle oss hva den forhandler om i lukkede rom. 

2) TTIP-avtalen er en annen avtale det forhandles om. Målet er at EU og USA skal etablere verdens største frihandelsavtale. På grunn av EØS vil vi kunne bli en del av de ordningene som forhandles fram. TTIP kan gi store selskaper rett til å saksøke stater for lovverk som skader deres «fremtidige profitt». Og det som kan skade profitten, er selvfølgelig ting som arbeidsrettigheter, miljølovgivning og forbrukerbeskyttelse. 

3) Til slutt: BITs står for bilaterale investeringsavtaler – og regjeringen vil at Norge skal inngå flere sånne. Avtalene skal inngås mellom inngås mellom to land, eller to grupper av land, og har som målsetting å beskytte utenlandske investeringer mot «urimelige inngrep» fra vertslandet. Norge har ikke inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet, fordi de gir utenlandske selskaper rett til å saksøke Norge i internasjonale domstoler – på samme måte som vi vil kunne oppleve hvis vi blir en del av TISA eller TTIP. 

I korthet vil dette innebære at private selskaper skal kunne saksøke Norge hvis de mener at politikken skader deres framtidige profitt. Senterpartiet vil ikke at helt legitime politiske prosesser og politiske vedtak skal kunne begrenses av at private selskap mener at de taper penger på det. 

TISA, TTIP og investeringsavtaler vil kunne innebære en kraftig forskyvning av makt, fra norske folkevalgte på alle nivåer – og til internasjonale storkonsern. Det er en utvikling som går i stikk motsatt retning av hva Senterpartiet ønsker. 

Et sterkt folkestyre forutsetter at makten ligger i Storting, fylkesting og kommunestyrer. De folkevalgte skal stå til regnskap for velgerne, ikke for multinasjonale selskaper. Og vedtakene skal fattes i åpne, demokratiske rom – ikke i lukkede, overnasjonale domstoler. 

Det er dette TISA, TTIP og BITs handler om, og som dere skjønner, har vi en stor jobb å gjøre i folkeopplysningens tjeneste. Akkurat som vi greide å bringe ut informasjon om EU-saken, sånn at vi dro i land et «nei» til EU og euroen i 1994, må vi nå sørge for at ikke det folkevalgte handlingsrommet undergraves av uvettig markedsliberalisme i 2015. 

Nå må Norge med klar og tydelig stemme fortelle at vi vil beholde et folkestyrt og åpent samfunn. 

Etter et initiativ fra Senterpartiet har regjeringa utsatt høringsfristen for forslaget til investeringsavtaler med en måned – til 15. september. Det var en viktig delseier. Nå er det rom for at organisasjoner og kommuner sender inn sitt syn på saken til departementet. 

Nå må Norge med klar og tydelig stemme fortelle at vi vil beholde et folkestyrt og åpent samfunn. Vi får bevæpne oss med pågangsmot – og minne hverandre om at vi har greid det før. Rett ryggen og brett opp ermene – og minn hverandre om at vi er det eneste landet som har sagt «nei» til unionen, ikke bare én, men to ganger. Vi har alle en jobb å gjøre! Sånne resultater forplikter!

 

Til toppen