Foto: Marianne Nilsen.
Foto: Marianne Nilsen.

MEININGAR

La strandryddedagen 6. mai bli starten på din egen plastdugnad

KRONIKK: 15 tonn plast, tilsvarende en fullastet søppelbil, havner i havet hvert minutt.

Mageinnholdet til gåsenebbhvalen som strandet ved Sotra tidligere i vinter sjokkerte mange. Næringsrik blekksprut og fisk var erstattet med 30 plastposer som blokkerte tarmsystemet. Hvalen var i ferd med å sulte i hjel og måtte skytes. Selv om historien er trist har den engasjert store og små, og vi kan alle bidra til å gjøre noe med problemet!

15 tonn plast, tilsvarende en fullastet søppelbil, havner i havet hvert minutt.

Vi i Sognefjorden Vel oppfordrer enkeltmennesker, lag og foreninger til å bidra til en historisk oppslutning om strandryddedagen 6. mai.  Registreres ryddeaksjonen på holdnorgerent.no sikrer vi at roder i strandsona fordeles, at søppel registreres og det kan søkes støtte til håndtering av avfallet.  Vi oppfordrer også kommuner og avfallsselskap om å tilrettelegge slik at søppelfangsten kan hentes i lokalsamfunnene, eller enkelt leveres på avfallsstasjonene. 

15 tonn plast, tilsvarende en fullastet søppelbil, havner i havet hvert minutt. Plast dumpes direkte fra land eller båter eller transporteres med elver eller vind, og forurensingen begrenses ikke til befolkningstette områder. Plast driver rundt med havstrømmene, synker og blir liggende på havbunnen eller ender opp på strender.

Enorme plastøyer flyter rundt i Stillehavet og Atlanterhavet, langt fra kildene til forurensingen. Bilder fra havbunnen på 2500 meters dyp i Framstedet, et av de mest øde områdene på jorda, viser at plastmengden øker for hvert år. Innerst i våre egne fjordarmer driver mengder av plast av ukjent opphav i land i lune viker, langt fra folk. 

En flytende plastpose forveksles lett med en manet, eller en plastkork på bunn med en liten musling de kan spise. 

Mye av plasten kan vi se. Det er poser, flasker, tau, fiskesnører og plastbestikk. Mange av dyrene i havet kan også se denne.  En flytende plastpose forveksles lett med en manet, eller en plastkork på bunn med en liten musling de kan spise. Historien om nebbhvalen er ikke unik. I Norge har 95 prosent av sjøfuglen havhest som undersøkes plast i magesekken. De fleste fisk, sjøpattedyr og sjøfugl som dør blir ikke obdusert. Hva de har i magen, får vi aldri vite.  

Mye av plasten er mikroskopiske partikler vi ikke kan se med det blotte øyet. Disse dannes når større plastbiter brytes ned, eller er mikroskopiske allerede når de finner veien til sjøen. Tannkremen og såpene våre inneholder mikroplast som bedrer skrubbeevnen, og når vi vasker fleecejakka etter en svett skitur slites små partikler av og forsvinner i avløpet. Disse kommer seg gjennom renseanleggene og svever rundt i vannmassene sammen med mikroskopiske planter og dyr, eller blander seg med sandkorn og mikroorganismer i sedimentet.

Tannkremen og såpene våre inneholder mikroplast som bedrer skrubbeevnen, og når vi vasker fleecejakka etter en svett skitur slites små partikler av og forsvinner i avløpet.

Når hoppekreps og blåskjell filtrerer vannet i jakt på næring, eller børstemark beiter i sedimentet, vil mikroskopiske plastpartikler tas opp sammen med maten. Forskerne vet lite om hvordan plasten oppfører seg inne i dyrene, men undersøkelser viser at den kan tas opp i vev. Det er skummelt. Plast inneholder miljøfarlige stoffer som er allergifremkallende og hormonforstyrrende, og den kan trekke til seg organiske miljøgifter fra vannet og bli mer giftig. Hvis et dyr får i seg plast, kan det føre til forstoppelse, sykdom, akutt forgiftning, redusert fruktbarhet eller til at miljøgifter spres videre oppover i næringsnettet. På toppen av næringskjeden ender den opp hos dyr og mennesker som spiser fisk og annen sjømat. 

Plast brytes sakte ned. Det betyr at den blir værende i naturen lenge hvis den ikke fjernes. Fortsetter vi som nå, vil den bli ved å hope seg opp. Plastutfordringen krever handlekraft. Den krever kunnskap og politisk vilje til å iverksette tiltak og forbud nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger bedre og mer omfattende returordninger og gjenvinningssystem. Regjeringen er opptatt av det grønne skiftet. Dette bør inkludere løsninger for utfasing av ikke-nedbrytbar plast, utvikling av gode alternativer til plast og innovative løsninger for rensing, nedbrytning og innsamling. Plastutfordringen krever en bevisst handelsstand som tilrettelegger for produkter uten mikroplast, og som begrenser bruk av plastinnpakking og plastposer. 

Men hvem skal plukke det opp det som allerede er der ute, og hva kan vi som enkeltmennesker gjøre? Å satse på prinsippet om at forurenseren betaler, blir en umulig detektivoppgave i jakten på synderen.

Men hvem skal plukke det opp det som allerede er der ute, og hva kan vi som enkeltmennesker gjøre? Å satse på prinsippet om at forurenseren betaler, blir en umulig detektivoppgave i jakten på synderen. Dette krever at vi rydder opp, ikke bare etter oss selv, men også etter andre! Rettferdig? Kanskje ikke, men nødvendig! Neste gang vi ser en plastpose flyte i overflaten eller finner en ødelagt bøtte på en strand tenker vi «If not me, who? If not now, when?» og tar den med oss. Neste gang vi handler velger vi bort yndlingssåpa hvis innholdsfortegnelsen viser polyteylen, kjøper gulrotbunten som ikke er pakket inn og tar med handlenettet hjemmefra. Alle kan bidra! La historien om gåsenebbhvalen og strandryddedagen 6. mai bli starten på din egen plastdugnad! 

Marianne Nilsen, sekretær Sognefjorden Vel/marinøkolog 

Til toppen