UROA: Gudbrand Ingolfsson, tidlegare leiar i LO Årdal, er uroa for om aluminiumsverka i Årdal og Høyanger vil henga med i utviklinga, òg i konkurransen med store globale aktørar.
UROA: Gudbrand Ingolfsson, tidlegare leiar i LO Årdal, er uroa for om aluminiumsverka i Årdal og Høyanger vil henga med i utviklinga, òg i konkurransen med store globale aktørar. (Foto: Hydro Aluminium Årdal/privat)

Meiningar: – Dette er mine bekymringer for de to samfunnene Årdal og Høyanger

Aluminiumsverka i dei to bygdene kan bli trua av teknologigiganten Apple, og andre utfordrarar, om dei ikkje heng med i utviklinga, fryktar Gudbrand Ingolfsson, tidlegare leiar i LO Årdal.

Meiningar: Aluminiumsproduksjon har siden krigen vært bærebjelken for samfunnene i både Årdal og Høyanger. Den posisjonen kan snart være truet.

Teknologiutvikling generelt har skutt stor fart de siste årene, og den baserer seg stort sett på miljø, energi og klima. 

Her risikerer verkene i de to bygdene å bli akterutseilt, slik jeg ser det.

Apple truer i horisonten

Hydro har uttalt at de er stolte av å være blant de beste på å utvikle og ta i bruk energieffektive celler med lave utslipp. Målet til Hydro var å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser så nær det teoretiske minimum som mulig.

SENTRAL: Verket i Øvre Årdal er, saman med karbonfabrikken på Årdalstangen, ei av hjørnesteinane i kommunen. Arkivfoto Foto: Hydro Aluminium Årdal

Med pilotprosjektet på Karmøy håper de er å industrialisere verdens mest klima- og energieffektive teknologi for aluminiumelektrolyse. Ambisjonen er å bruke 15 prosent mindre energi i produksjonen av aluminium enn gjennomsnittet i verden, og med de laveste CO2-utslippene.

Men det viser seg at aluminiums-gigantene Alcoa og Rio Tinto, samt teknologi-giganten Apple, utvikler revolusjonerende og utslippsfri framstilling av aluminium.

Den nye teknologien har vært prøvd i mindre skala og forsøk på Alcoas tekniske senter i Pittsburg i USA siden 2009, og nå skal den oppskaleres og kommersialiseres.

– Er i ferd med å bli utdatert

Målet er å tilby teknologien til andre gjennom lisenser, etter planen fra 2024, altså 6 år fra nå. Anode- og katodematerialene som er utviklet skal ha 30 ganger lengre levetid enn tidligere. Dette er «den mest betydelige innovasjonen i aluminiumindustrien på mer enn et århundre» hevder selskapene i en pressemelding. Hydro sine ambisjoner om å ha de laveste CO2-utslippene i verden kommer til kort, hvis det teoretiske utslippet er lik null med denne «nye» teknologien.

Nå har jeg all grunn til å være bekymret, og det burde nok flere være. For det ser ut for meg som om prebake-teknologien, som er i bruk i Årdal i dag, er i ferd med å bli utdatert.

Under et av mine mange besøk til Rio Tinto Alcan sitt aluminiumsverk på Island, som muligens blir Hydro sitt aluminiumsverk etter hvert, fikk jeg nesen i at noen, Rio Tinto Alcan og, eller Alcoa, var i ferd med å utvikle teknologi der anode- og katodematerialene ble erstattet med keramikk.

STORE DIMENSJONAR: Her blir ei valseblokk løfta på plass på verket i Øvre Årdal. Desse blir støypte av flytande aluminium, før dei blir bearbeida vidare til ferdige produkt. Foto: Hydro Aluminium Årdal

Det var vel i 2005 jeg hørte dette. Jeg vet ikke om denne nye teknologien er resultat av det jeg hørte den gangen.

Micromill: støping og valsing i ett

Et annet potensielt gjennombrudd er Micromill-teknologien. Så vidt jeg kan skjønne, er dette noe som vil kunne gi valseblokk-produksjonen i Årdal og Høyanger store utfordringer.

Micromill-teknologien, altså støping og valsing i samme operasjon, er ikke akkurat ny, jeg tenker på bredbånd-støpingen i Årdal mange år tilbake, men det har nå skjedd banebrytende forbedringer i sluttproduktets formbarhet og styrke, samt prosessens hastighet og plassbehov. Micromill-teknologien sparer tid, opptil femti prosent energi og masse penger. Sett med mine øyne er det klart at valseblokkproduksjon og valseverk vil bli overflødige innen noen få år.

Jeg håper inderlig at det nyoppstartede teknologisenteret SITEP i Årdal griper tak i utviklingen innen framstilling av aluminium og valseprodukter, siden jeg ikke kan se annet enn at det som jeg har skrevet og henvist til, må være framtiden.

Det hadde vært svært interessant å høre hvordan SITEP og Hydro ser på og eventuelt vil møte denne utviklingen. Det er klart at det ikke blir enkelt å konkurrere i teknologi-utvikling med disse tre gigantene Alcoa, Rio Tinto Alcan og Apple, men det lar seg muligens gjøre å samarbeide med dem?

Dette er mine bekymringer for de to samfunnene Årdal og Høyanger.

Til toppen