HÅBAKKEN: «Politikerne i Lærdal kan virkelig ikke gå inn for et søppelforbrenningsanlegg på et jordbruksareal ved en av verdens mest berømte lakseelver, for det er helt klart et nei-nei», skriv Einar Eldøy (Arkivfoto)
meiningar
HÅBAKKEN: «Politikerne i Lærdal kan virkelig ikke gå inn for et søppelforbrenningsanlegg på et jordbruksareal ved en av verdens mest berømte lakseelver, for det er helt klart et nei-nei», skriv Einar Eldøy (Arkivfoto)
meiningar

Politisk overkjøring i saken om søppelforbrenning

Einar Eldøy hevdar å sjå eit spel med skjulte interesser i saka om pelletsfabrikk og forbrenningsanlegg på Håbakken.

Opplysningene omkring mulig søppelforbrenningsanlegg og pelletsfabrikk i Lærdal kommer gradvis fram. LNU opplyser at rapportene som er omtalt i SIMAS pressemelding inneholder forretningsmessige moment og ikke kan gis ut.

Pressemeldingen bærer klart preg av at man vil sukre pillen. Jeg regner med at informasjonen vil komme før neste politiske møte, slik at saken blir belyst. Man har også her en investeringsmessig dimensjon, som helt uansvarlig bare er løst antydet til å være i 100 millionersklassen.

Les også: – Vil ikkje bli problem med lukt, avrenning eller utslepp

Ukjent risikoteknologi på hovedtribunen

SIMAS/Ecoinowaste har gjort en avtale med kanadiske Eco Waste Solutions om levering av et småskala-anlegg for søppelforbrenning. Kanadiernes teknologi er godt beskrevet av sivilingeniør Steinar Bungum i en kronikk i Sogn Avis 23. februar. Han sier teknologien er ukjent i Norge, er teknisk krevende, og han antyder risiko for en ny katastrofal månelanding av typen CO2-anlegget på Mongstad. 

Anlegget til kanadierne skal plasseres på en grandstand nummer en, en hovedtribune i bygda - midt i indrefileten av arealene i Lærdal. Kanadierne får en supergrønn, lett tilgjengelig plassering for et forbrenningsanlegg for søppel i Lærdal, Norges grønne hovedstad.

Her er det hemmeligheten i saken ligger: SIMAS kan ha lovet bort et flott areal i Lærdal for at kanadierne får et visningsanlegg i Europa som de selv betaler en del av. Men avtalen holdes dessverre hemmelig, og vi ser et spill med skjulte interesser, noe som er uvanlig og uønsket i en norsk kommune. Ord som politisk overkjøring kommer fram.

Les også: Kva vil me med Håbakken?

Les også: Kva vil me med Lærdal?

SIMAS feilinformerer

Noen av opplysningene SIMAS kommer med er feil. Det er risiko for at det kan bli luktproblem, avrenning til elva og utslipp til luft som medfører ulemper i nærmiljøet. Det er ikke bare vanndamp som kommer fra anlegget. Den varme gassen fra pipa vil kunne kondensere hele året.

Anlegget vil ha lys i toppen av pipa hele døgnet, hele året. Ta en tur til Klemetsrud i Oslo en kveldstund så får du en anelse om hva som kommer, riktig nok i mye mindre skala.

Lærdal er smal og omkranset av fjell. Utslippet vil ikke alltid blåse bort, slik som i Rådalen i Bergen eller på Klemetsrud i Oslo. En teknisk svikt eller sammenbrudd i anlegget - slikt forekommer jo av og til - kan få svært negative følger for Lærdals jordbruk og lakseelva.

Les også: Kva må ein grunneigar tåla?

Les også: “Skyt først og spør etterpå”-taktikk

De som driver næring i tilknytning til elva og laksen kan ikke ha et forbrenningsanlegg for søppel like ved seg. Kundene deres vil aldri komme og fiske laks et slikt sted. 

Det er ingen logisk grunn til at en farlig bedrift som dette skal ligge midt i en grønn dal på et jordbruksareal nær en av verdens mest berømte lakseelver. Et søppelforbrenningsanlegg, uansett teknologi, er farlig fordi det alltid balanserer på grensen av sine utslippstillatelser, selv om utslippene normalt er små og innenfor grensene som er gitt.

Gassene som kommer ut er varme, og kan inneholde små og varierende mengder av kvikksølv, tungmetaller, dioksiner, nanopartikler, sure gasser og eventuelt også andre ting. Moderne søppel er et komplisert råstoff.

Forurensningsmyndighetene sjekker kontinuerlig om utslippene ligger innenfor grensene, og det er en teknisk vanskelig jobb å sikre at det skjer. Kontinuerlig måling av utslipp er en selvfølge, og man kan ikke regne med at det ikke vil gå galt. 

Det finnes ni store søppelforbrenningsanlegg i Norge, i noen av byene og/eller som et interkommunalt samarbeid. Å brenne søppel er en risikosport av høy klasse, det krever tunge, avanserte styringsanlegg med betydelig redundans eller overflødighet, slik at hvis noe går galt kan man straks koble inn reserveløsninger.

Søppel får nå nytt fokus 

I framtida - det er nesten nå - skal man ikke brenne søppel, for man skal gjenvinne det til nær 100%. 

En stadig større andel av avfallet har gått til forbrenning i stedet for materialgjenvinning og gjenbruk. At det er så billig å avhende avfall til forbrenning, gjør at dette er blitt foretrukket fremfor gjenvinning. Det diskuteres nå om det skal bli forbud mot å sende søppel til Sverige for brenning. 

Firmaer som SIMAS skal levere tjenester til sine kunder for at ideen om 100% resirkulering kan bli virkelig: Gratis tjenester til sine privatkunder, og som betalt rådgiving til bedriftskunder som ønsker det.

Søppelmengden i SIMAS er oppgitt til 28 000 tonn fra 12 000 husstander, og man har tenkt å brenne 15 000 tonn søppel. Det gir en resirkuleringsprosent på 46 % som er alt for lavt, og egentlig en skam. En god resirkuleringsprosent er 90 %, men greier man å komme opp i 80 %, blir mengden søppel som skal brennes 6000 tonn.

Bare en riktig løsning

Det er bare en løsning for fysisk plassering for et søppelanlegg i Sogn: I Festingdalen finnes alt klart. Her kan det gjøres plass til utvidet sorteringsanlegg, utvidet komposteringsanlegg, biogassanlegg for utsortert husholdningsavfall og landbruksavfall, samt andre ønskede funksjoner. I Tyskland er biogassanlegg helt vanlig, og pilotanlegg er i gang i Norge (Klepp). Det neste anlegget kan komme i Sogn, hvis man vil.

Arbeidsplasser

Hallvard Thomassen sier at det som driver han, er å skaffe arbeidsplasser til hjembygda. Det finnes mange andre, bedre muligheter. Arbeidsplasser i Lærdal for framtida kan være rådgiving innen grønt miljø, som bygges opp med base i Lærdal, i tråd med bygdas grønne profil. Rådgiving for å overholde lover og regler inklusive miljø i næringsvirksomhet er blitt big business for konsulenter.

Med Lærdals profilering som en grønn bygd vil dette slå godt an: “De grønne miljø-konsulentene fra grønne Lærdal hjelper ditt firma på veien til grønn miljøsertifisering og full kontroll på all aktivitet og alle utslipp”. Fem arbeidsplasser om et par år og kanskje 20 arbeidsplasser om fem år? La LNU se nærmere på det!

Les også: Skal ha 140 fleire arbeidsplassar i kommunen til 2020

Politikerne må si nei

Politikerne i Lærdal kan virkelig ikke gå inn for et søppelforbrenningsanlegg på et jordbruksareal ved en av verdens mest berømte lakseelver, for det er helt klart et nei-nei.

Einar Eldøy

Til toppen