HAR LUKKAST: Ahmad J. Sino har lukkast med å starte eiga verksemd på Byrknesøy i Gulen.
HAR LUKKAST: Ahmad J. Sino har lukkast med å starte eiga verksemd på Byrknesøy i Gulen. (Foto: Privat)

MEININGAR

– Praksis er nøkkelen til suksess i dette landet

– Det er vi som må bygge fremtiden vår. Kommunene må også ta hensyn til den fulle bakgrunnen vi flyktninger har, skriv Ahmad J. Sino i innlegget.

Meiningar: Jeg har bodd i Norge siden desember 2014. Jeg startet mitt eget firma innen husmaling, møbler, rengjøringstjenester og gressklipping, og lyktes på rekordtid. Jeg kunne snakke litt engelsk og ikke noe norsk, jeg hadde ikke kunnskaper eller pårørende i Norge som jeg kunne få hjelp og råd fra, og jeg bodde på en liten øy med en veldig liten befolkning. I tillegg var jeg i språkopplæringsprogrammet for flyktninger (Intro) da jeg startet mitt eget selskap.

Alt dette kan få en til å tenke at det var vanskelig å leve med disse forutsetningene, og ikke bare, bare å etablere et selskap, spesielt siden jeg er fra et annet land og kultur. I tillegg bodde jeg i en storby i hjemlandet mitt.

Men jeg tenkte ikke på alle disse tingene et øyeblikk

Jeg tenkte på målet mitt om å etablere min egen virksomhet, og jeg så suksess foran øynene mine. Jeg var sikker på å oppnå det fordi den som prøver å oppnå noe og bare fokuserer på å få jobben gjort, klarer det.

Men for å lykkes, må du vite hva du skal gjøre.

Feil idé om språkopplæringsprogrammet

Siden jeg er flyktning og har mange samtaler med andre flyktninger, fant jeg ut at mange av oss har feil idé om språkopplæringsprogrammet. De fleste anser det bare som en språkopplæring, men i virkeligheten er det for en flyktning den virkelige nøkkelen til å bo i Norge eller i asyllandet. 

Flertallet anser det for å være bare et system som kommunene følger. 

Ahmad J. Sino

Flertallet har feil oppfatning, spesielt overfor praksis. Flertallet anser det for å være bare et system som kommunene følger. Noen anser det som bare et supplement av timer i uken. Eller et supplement til det 650 timer lange introduksjonsprogrammet.

Noen av dem anser det som bare utnyttelse av arbeidstakere, og at arbeidsgivere ønsker å jobbe med disse flyktningene uten lønn, gitt at språkopplæringsprogrammet er ansvarlig for alt og det betaler flyktningen alt. Noen av dem tror at man vil få en jobb bare ved å gå inn i det praktiske opplæringsprogrammet (praksis), og er overrasket over at man etter en stund ikke fikk jobb.

Kommunene må forklare alle disse tingene for oss nye flyktninger, og forklare praksisen og hva er dens formål er i påfølgende økter. Vi flyktninger må vite det. 

Praksis er nøkkelen til å finne arbeid

Praksis er veldig, veldig viktig for å demonstrere ferdighetene og avgrense talentene våre. Og den er heller ikke bare for å lære språket. Den er viktig for at flyktningen blir kjent med arbeidssystemet i dette landet og arbeidslovene. I tillegg er det viktig for å bekrefte hva vi har gjort i våre hjemland, og å lære hvordan vi får ting gjort raskt, nøyaktig og svært effektivt.

Vi flyktninger bør imidlertid vite at praksis er vår måte å finne arbeid på her i landet.

Noen ganger, eller de fleste av dem, må du bevise hva du er verdt. Du må også vite at det ikke er sikkert at du vil få en jobb. Kanskje er du dyktig i arbeidet og engasjert og gjør alt det man må gjøre, og likevel ikke får en jobb. 

Praksis er viktig for at flyktningen blir kjent med arbeidssystemet i dette landet og arbeidslovene.

Ikke bli overrasket eller opprørt, kanskje arbeidsgiveren ikke har en ledig stilling. 

Eller, hvis den rette personen ikke ser deg, må du vite og akseptere det, og vite at du i alle fall er en mottaker. Du har lært mye av denne erfaringen. Kanskje ditt yrke eller fordypning ikke eksisterer i ditt område, så du må i prinsippet akseptere tilstedeværelsen og se etter det beste. Herfra vet vi at ansvaret ligger hos alle i begynnelsen, men til slutt ligger ansvaret hos oss, vi flyktninger. 

– Det er vi som må bygge fremtiden vår

Det er vi som må bygge fremtiden vår. Kommunene må også ta hensyn til den fulle bakgrunnen vi flyktninger har. Hvor bodde vi, hva jobbet vi med i landene våre, og hva var vårt utdanningsnivå. Dessuten bør alle vite at flertallet av flyktninger i disse kommunene setter stor pris på arbeid, men det kolliderer med en annen virkelighet. Kanskje er den forskjellig fra det de planla, og flertallet er ikke vant til å bo i små områder.

Vi krever ikke at kommuner skal ta imot alle flyktninger i store byer, men vi må ta hensyn til at det vil ta tid for hver flyktning å tilpasse seg sin nye situasjon.

Det er en misforståelse at alle har gode muligheter i storbyer eller i øst i landet. Det er min mening. Det er du som bestemmer sjansene dine på egen hånd, i henhold til dine muligheter. Mange mennesker er opptatt med å tenke på det lille området deres og hvordan de skal komme seg ut av det. Og de er opptatt av dette problemet, selv om de vet at det er vanskelig å flytte de første 5 årene. Dessverre kaster de bort tiden sin, og blir distrahert fra hovedmålet med å tilpasse seg og forstå bosettingen i dette landet.

Man blir distrahert fra muligheten for å utnytte muligheter, integrere seg i samfunnet og lete etter de beste tilgjengelige løsningene. Så du ser flyktningen forvirret og fortapt. 

Vi krever ikke at kommuner skal ta imot alle flyktninger i store byer, men vi må ta hensyn til at det vil ta tid for hver flyktning å tilpasse seg sin nye situasjon.

Det meste av tiden sitter han alene og blander seg ikke med noen. Han liker ikke å bli kjent med andre fordi han i utgangspunktet ikke er overbevist om hva han har, og fordi han ikke utnytter mulighetene sine på grunn av at hans største mål er å flytte til en storby eller en stor region. Jeg bygde et navn for selskapet mitt på stedet jeg bor og, et spesielt arbeid som jeg kan konkurrere med hvor enn jeg går, selv om jeg tidligere trodde at jeg hadde oppnådd dette under nesten umulige omstendigheter.

Et fortrinn at alle kjenner alle

Jeg lot ikke en mulighet til gleder, sorger eller aktiviteter gå fra meg og deltok i det som foregikk der jeg bor, så jeg kjenner alle og alle kjenner meg. Dette er en av de mest positive egenskapene du ikke finner i storbyer. Alle kjenner alle, så du kan opprette din egen virksomhet. Alle kjenner deg, og navnet ditt sprer seg på veldig kort tid. I store byer  ser du ikke dette.

Nå kjenner alle meg og vet at jeg er dyktig i jobben. Nylig ble jeg invitert til å snakke om min erfaring på en av skolene som har et kurs i hvordan du starter din egen virksomhet i Norge. Det var en ny og nyttig opplevelse for meg, og jeg håper at de fleste skoler har disse kursene og inviterer folk som har lyktes med å fullføre prosjektene sine. De er veldig, veldig mange her i Norge.

Alle må samarbeide for å få jobben gjort, få arbeid og bli integrerte i samfunnet fordi det er veldig viktig for alles suksess. 

Jeg håper alle skoler som er opptatt av språkopplæring for flyktninger eller nye innvandrere, kan samarbeide med hverandre for å lage introduksjonskurs om viktigheten av integrering og å kunne språket. Og viktigst av alt hvordan du kan dra nytte av praksis, fordi det er nøkkelen til suksessen din i dette landet. Spesielt for de som har tenkt å jobbe og ikke fullføre studiene på videregående skole og universitet.

Jeg ønsker suksess til alle sammen.

Til toppen