SAMAN: Anita Haukås Oppedal i Vern om nordhordlandsfjella (VON) og Motvind Norge meiner det er viktig at dei som er mot vindindustri engasjerer seg og seier frå.
SAMAN: Anita Haukås Oppedal i Vern om nordhordlandsfjella (VON) og Motvind Norge meiner det er viktig at dei som er mot vindindustri engasjerer seg og seier frå.

MEININGAR

– Si fra – sammen er vi sterkere

– Natur og klima henger sammen, og vi må finne løsninger på begge utfordringene parallelt. Planen for vindkraft på land innebærer den største industrialiseringen av norsk natur noensinne. Derfor kan lønnsomhet ikke være det eneste styrende parameter, skriv Anita Haukås Oppedal

Meiningar: Innlegget er eit utdrag av ein apell forfattaren heldt då Ytre Sogn Turlag arrangerte turmarsj og kafé mot vindkraft i Eivindvik 18. januar. 

Jeg har i nærmere 2 år jobbet aktivt for å fremme kunnskap om vindkraftutbygging. Sammen med venner startet jeg opp en gruppe som heter VON - Vern om Nordhordlandsfjella. Bakgrunnen var at vi fikk kjennskap til Norsk Vind sine fremstøt mot grunneiere i Masfjorden, samtidig som NVE la Nasjonal ramme for vindkraft ut på høring med kort svarfrist. Vi forstod at tiden for å sitte på gjerdet var over. Vindkraften var på vei – enten folk ville ha den eller ei.

Nå har vi inngått et veldig godt samarbeid med Nei til Vindmøller i Gulen og Folk for Fjella. Store områder både sør og nord for Sognefjorden er truet. Aksjonsgrupper og interesseorganisasjoner jobber nå sammen med lokalpolitikere over hele landet med å stoppe vindkraften, og for få frem at det finnes gode og mer naturvennlige alternativer. Mitt engasjement i dette arbeidet førte til at jeg ble lansert som kandidat til styret i den nasjonale Motvind organisasjonen Motvind Norge. Jeg ble valgt inn i styret på stiftelseslandsmøtet på Frøya i november.

Flere områder under press

I Gulen er det flere områder som har vært under press, helt fra 2009. Zephyr og SAE Vind viste interesse for Sandøy, Brosviksåta og Dalsbotnfjellet. Selskapene oppsøkte grunneiere og gjennomførte grunneiermøter. Et klart flertall av grunneierne ønsket ikke å signere på avtale med utbygger. Da søknadene kom til kommunen fikk Brosviksåta et knapt flertall for utbygging i kommunestyret. Sandøy og Dalsbotnfjellet fikk negativt svar. Naturhensyn og hensyn til innbyggerne sine ønsker veide tungt for kommunens nei i disse sakene. I tillegg til at flertallet av grunneierne var negative, ble det gjennomført en underskriftskampanje som samlet 1555 underskrifter mot vindkraft, i en kommune med rundt 2000 innbyggere.

NVE ga avslag på utbygger sine søknader for både Brosviksåta og Sandøy – men sa ja til Dalsbotnfjellet MOT kommunens vedtak. Utbygger sine argumenter ble utslagsgivende i saksbehandlingen. Kommunale vedtak og kunnskap om natur avfeies med at fordelene overstiger ulempene.

Man kan jo lure på hva de samlede fordelene er. Det er gode vindforhold sier de. Så da ligger kanskje forholdene til rette for å tjene penger på vindkraft her? Skal lønnsomhet veie tyngre enn de mange ulempene som er påvist, og som vil få altomgripende og irreversible konsekvenser for natur og innbyggere? NEI. Det kan vi ikke akseptere.

Vindkraft har i lang tid vært kjørt frem som det billigste og mest gjennomførbare tiltaket for å få mer fornybar energi i Norge. Veien har blitt lagt til rette for en omfattende satsing på landbasert vindkraft. Dette er en stor og politisk diskusjon med mange sider som jeg ikke skal komme inn på her. Det som er viktig å ha med seg er at både Miljødirektoratet og en lang rekke fag- og interesseorganisasjoner har kritisert NVE for å ha manglende kunnskapsgrunnlag i sine konsesjonsprosesser.

Natur og klima henger sammen

Det er i år ventet at rapporten fra FN's naturpanel skal munne ut i en naturavtale som blir like viktig som klimaavtalen. En «Parisavtale» for naturen.

Det handler om tap av arter, biologisk mangfold, naturareal og biotoper. Disse utfordringene er faktisk en enda større trussel mot jordkloden enn klimautslipp.

Anita Haukås Oppedal

Natur og klima er gjensidig avhengig av hverandre. Intakte naturområder med skog og myr binder enorme mengder CO2. Dyre- og plantelivet som vi mennesker er helt avhengige av trenger nok areal til å fungere. Kollaps i bestanden av de minste organismer som plankton og krill i havet og innsekter på landjorden vil få katastrofale følger lengre opp i næringskjeden. Global oppvarming forsterker de utfordringene naturen står overfor. Natur og klima henger sammen, og vi må finne løsninger på begge utfordringene parallelt. Planen for vindkraft på land innebærer den største industrialiseringen av norsk natur noensinne. Derfor kan lønnsomhet ikke være det eneste styrende parameter.

I tillegg til oppfølging av rapporten fra FN’s naturpanel er World Wildlife Fund tildelt årets TV-aksjon, og det er forventet at 2020 skal bli det store naturåret.

Tøff start

Naturåret 2020 fått en tøff start i Norge.

Nyhetsbildet gir ikke mye håp om at den varslede naturkatastrofen står like høyt på næringslivets agenda som det klima gjør.

Det blir sagt med ny tyngde at vi må tåle å ofre natur. Vi har tradisjon for å utnytte naturressursene i Norge, og det skal vi fortsette med sier NHO-sjef Jan Erik Almlid i naturårets første uker. Han er ikke alene. Både vindkraftbransjen, NVE og nasjonal politisk ledelse mener visst det samme. Vi har ikke noe valg, det er klimaet som gjelder nå. Equinor lanserer planer for fullelektrifisering av norsk sokkel. Presset på utbygging av vindkraft på land øker.

Inntrykket mitt er at mange aktører med interesser i vindkraft ønsker å viske året 2019 bort fra tavlen med en skikkelig tørr svamp. Det nærmest skriker av ubehag i ørene. 2019 var året da naturen for alvor kom tilbake på kartet. 5000 høringssvar til plan for nasjonal ramme pekte på kunnskapsmangel om natur og biologisk mangfold. Så alvorlig er det at NVE har fått pålegg om å gjennomgå hele konsesjonssystemet. Behandling av alle vindkraftsaker er satt på vent – og dette er ingen liten sak. At det har vekket enorm frustrasjon hos utbyggere er det ingen tvil om – nå gjør de alt de kan for å stoppe debatten og rett ut skremme folk til å tenke at vindkraft er det eneste alternativet, selv om de storsinnet innrømmer at det vil koste noe for naturen.

– De er redde

Naturødeleggelsene er bare en av flere hjerteskjærende konsekvenser med vindkraft. Det bor også mennesker der disse enorme konstruksjonene plasseres. «NIMBY - not in my backyard» kaller vindkraft tilhengerne deres frykt. De burde tåle å se noen inngrep, når det kommer samfunnet til gode. Jeg har blitt kjent med mennesker som kan få dette i sin backyard. Noen har kjempet i 10 år. Som her ved Dalsbotnfjellet. De er redde. Det handler om livskvalitet. Om muligheten til å finne fred i sitt eget nærmiljø. Det handler om støy, stadig svirrende rotorer og blinkende lys. Enorme dimensjoner. Ingen ro å få hverken dag eller natt. Det handler om å tenke at man må flytte, selge hjemmet sitt, gården sin, livsverket sitt. Det handler om frykt, og deretter sorg der hvor kampen er tapt. En sorg som ikke bare gjelder en selv, men også barn og barnebarn som mister muligheten til å vokse opp og ha glede av et nært forhold til urørt natur.

Kanskje mister ungdommen også muligheten til å skape seg en fremtid med de mulighetene som ligger i mangelvaren urørt natur? De få arbeidsplassene som et vindkraftanlegg skaper etter anleggsfasen kan ikke på noen måte veie opp for dette. Vindkraftbransjen har forstått dette, og inngår derfor allianser med batterifabrikker og annen industri om gode kraftavtaler, med trusler om at lokal industri må flagge ut dersom ikke vindkraftanlegg blir realisert. I slike tilfeller burde det være et samfunnsoppdrag å sørge for å skattlegge vannkraften slik at den er konkurransedyktig.

– Ikke dokumentert

Det er heller ikke dokumentert at norsk landbasert vindkraft kommer hverken samfunnet eller det globale klimaet til gode. De betaler ikke naturskatt som vannkraften, summene som går til kommune og grunneiere er småtterier i forhold til hva som forsvinner ut på finurlig vis gjennom stråselskaper og skatteparadis. Konsesjonene gis til norske aktører, som har spesialisert seg på å selge videre til investeringsvillige utenlandske investorer. Det er penger i vindkraft, men det er ikke samfunnet som tjener på det. Klimaeffekten i form av faktisk reduserte utslipp er heller ikke dokumentert. Legg merke til at det snakkes om potensiell reduksjon av globale utslipp. Potensiell. Ingen forpliktelser der. Norges bidrag er i den store sammenhengen forsvinnende liten. Skal norsk natur ofres for dette?

Reglene for opprydding er også ubehagelig lite forpliktende. Først etter 12 år må utbygger lage en plan for å sette av midler til opprydding. En plan. Hva om økonomien på dette tidspunktet ikke tillater at midler settes av? Hva med konkurs? Hva med videresalg og uklare eierforhold?

Et moralsk problem

Zephyr og BKK er begge offentlig eide selskaper som vil bygge ut i våre nærområder. Zephyr eies av kommuner og fylkeskommuner på Østlandet. En av BKK sine største hovedeiere er Bergen kommune. Disse selskapene har sammen opprettet selskapet Matre vind, og ønsker å bygge vindkraft i Masfjorden, i tillegg til Zephyr sine planer for Dalsbotnfjellet.

Det er sterkt kritikkverdig at kommunalt eide selskap driver frem utbyggingsplaner i kommuner som sier nei til vindkraft.

Anita Haukås Oppedal

Dette er et moralsk problem, som vi ønsker en avklaring på. Samfunnsoppdraget de mener å ha er ikke godt nok begrunnet og dokumentert, vi må snakke om denne problemstillingen.

For å si det som Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK sa det: – Vi må ha ryggrad til å stå i det. Til å ta debatten, og sørge for at de beste tiltakene for både klima og natur blir valgt.

Vi kan IKKE akseptere at naturen ofres - Ulempene er klart større enn fordelene!

Alt nytter

Det er lett å føle avmakt, at vi er så små og motparten så stor og mektig. Men vi kan gjøre noe. Alt nytter. Et steg om gangen – og når vi er mange nok så blir det mange steg.

Akkurat nå er det viktig å fortelle OED at det bare er ett riktig svar på klagebehandlingen. OED må lytte til kunnskapen og folket gjennom å avvise utbyggers søknad om vindkraftverk på Dalsbotnfjellet.

Aksjonsgruppene Nei til Vindmøller i Gulen, Folk for Fjella og VON – Vern om Nordhordlandsfjella har skrevet brev til stortingspolitikere fra Vestlandet og bedt om hjelp til å gjøre OED oppmerksom på saken. Vi skriver også direkte til OED.

Vi skal jobbe for å få lagt ut maler på våre Facebooksider, slik at det blir lett for alle å si ifra.

Skriv e-poster.
– hvis OED avviser klagene og gir utbygger startsignal vil det bli mye vanskeligere å stoppe anlegget.

Skriv og si fra – det nytter!
Sammen er vi sterkere.

Til toppen