MYKJE Å HENTA: – Sjølve vassfalla bør vere eigd av det offentlege slik dei er i dag. Men kommunar og fylkeskommunar ville truleg ha mykje å hente på å stå fritt til å leige ut vassfalla til den som betalar best, seier leiar i Småkraftforeininga, Knut Olav Tveit. Illustrasjosnfoto
MYKJE Å HENTA: – Sjølve vassfalla bør vere eigd av det offentlege slik dei er i dag. Men kommunar og fylkeskommunar ville truleg ha mykje å hente på å stå fritt til å leige ut vassfalla til den som betalar best, seier leiar i Småkraftforeininga, Knut Olav Tveit. Illustrasjosnfoto (Foto: Truls Grane Sylvarnes)

Småkraftforeininga vil ha fleire utanlandske eigarar

Foreininga vil at utanlandske eigarar skal kjøpe seg inn i store vasskraftverk.

Det seier leiar i Småkraftforeininga, Knut Olav Tveit, til Dagsavisen.

– Sjølve vassfalla bør vere eigd av det offentlege slik dei er i dag. Men kommunar og fylkeskommunar ville truleg ha mykje å hente på å stå fritt til å leige ut vassfalla til den som betalar best.

Utlendingar eig verdiar på mellom sju og åtte milliardar i norske småkraftverk. Det finst 1580 vasskraftverk i Noreg, og 1242 er såkalla småkraftverk. Dei største kraftverka er i hovudsak eigd av Statkraft, norske kommunar og fylkeskommunar. Private eigarar kan berre eige ein tredel av selskapa grunna konsesjonsvilkåra.

No vil Småkraftforeininga ha bort denne avgrensinga.

– Det offentlege Noreg bør ha full kontroll over vassfalla, men stå fritt til å leige vassfallet ut til den dei vil. Dette er truleg det kommersielt beste både for kommunale falleigarar og selskapa som skal drive kraftverka i leigeperioden, seier Tveit til Dagsavisen.

Til toppen