SLAPT: Thor Egil Braadland meiner vindkraftmotstandarar har eit overraskande slapt forhold til fakta.
SLAPT: Thor Egil Braadland meiner vindkraftmotstandarar har eit overraskande slapt forhold til fakta. (Illustrasjonsfoto: Flickr/Susanne Nilsson)

MEININGAR

Typisk norsk å sitte på hytta og klage over vindkraft

– Påstand etter påstand hos vindkraftmotstanderne er misvisende, om man orker å sette seg inn i tallgrunnlaget. Det er det dessverre de færreste som gidder, og dermed blir alle disse usannhetene stående, skriv Thor Egil Braadland i innlegget.

Meiningar: Det kunne vært meg: En litt halvfeit nordmann som sitter på hytta og klager over at mer og mer av naturen blir bygget ned av vindkraft. «Hva tenker de på? Det er jo snart ikke urørt natur igjen i dette landet?».  

Thor Egil Braadland Foto: Privat
Vi som eier en hytte må faktisk klappe igjen. Norske hytter spiser mer urørt natur enn det vindkraft gjør. Hytter er en mye større trussel mot urørt natur i Norge enn vindkraft: 
 
  • Det finnes snart en halv million hytter i Norge. Nærmere bestemt 467 000 av dem per 2018. Norske hyttetomter spiser i dag snaut 2 promille av Norges urørte areal, eller 672 kvadratkilometer. I tillegg kommer adkomstveier og strømledninger, og sleng gjerne inn noen alpinbakker også.  
  • Snaut 500 kvadratkilometer er planområde for vindkraft, altså det området de bygges i. Det tilsvarer under halvannen promille av norsk areal. 
Det er imidlertid langt mellom turbinene. Bare rundt 12 kvadratkilometer, eller 2,5 prosent av halvannen promille er natur som er direkte berørt av vindkraft. Det inkluderer anleggsveiene. 
 
Vindkraft tar altså mindre natur enn norske hytter gjør, uansett om du måler i berørt natur eller planområde. 

Overraskende slapt forhold til fakta

Det skulle man ikke tro, om man ser på medieoppmerksomheten og engasjementet blant nordmenn. Når så du sist en ivrig vindkraftmotstander klage på hyttebygging, enn si lenke seg fast mot nye hyttefelt? Når så du sist en vindkraftmotstander beskrive norsk hytteutbygging som en «naturkatastrofe»? Når var siste gangen du selv undertegnet et opprop mot et nytt hyttefelt? 
 
Hvert år blir det satt opp mellom 6 000 og 7 000 nye hytter i Norge. Det er bortimot 10 kvadratkilometer urørt natur som hvert år forsvinner til hytter. Hvor er protestgjengen, med sine lenker, fluktstoler, flagg og termos? 
 
Disse tallene underbygger et sentralt trekk ved vindkraftdebatten, nemlig at den domineres av et overraskende slapt forhold til fakta
 
Det styggeste eksemplet er sannsynligvis en «arealrapport» av Bård Solem og Arne Røset fra 2018, som sjokkerende kunne opplyse om at «...terrenginngrepene er 5 ganger større og arealet som blir ubeboelig pga. støy er 3-6 ganger større enn de arealene som refereres» i vindkraftutbygginger. For å komme fram til resultatene måtte de forutsette at en vindturbin satt opp på Aker Brygge var hørbar til Raufoss, og synlig til Minnesund. Man burde jo bare le, om det ikke var så mange som tok dette på fullt alvor.

Mange eksempler 

Her er noen andre eksempler: 
 
Biologisk mangfold: Du har kanskje hørt om at vindkraft fører til redusert biologisk mangfold? Vel, det er ikke så sant som det høres ut. På Smøla har vindmøller - over en periode på 13 - tretten! - år tatt livet av rundt hundre ikke-utrydningstruede havørn. Havørn er et fantastisk flott vesen, men den er altså ikke regnet som utrydningstruet. Den er kategorisert som  «livskraftig», eller LC - "least concern" på det som kalles rødlisten - som er oversikten over hva vi har av truede dyr. På denne listen befinner havørnen seg i samme selskap som mygg,

Inngrepsfri opprusting av vannkraft gir oss maks 6 TWh. Vi trenger mye mer.

Thor Egil Braadland
ku, kråke og kjøttmeis: Tilhørende den gruppen fugler og dyr man trenger være MINST bekymret for. Det finnes minst 8 000 havørn i Norge. Bestanden vokser fint. Havørn uten vern - fordi de trenger det ikke. 
 
Den som er bekymret for at vindturbiner tar fugler burde straks gå inn for forbud mot katter. I følge Norsk ornitologisk Forening tar norske katter sju millioner fugler hvert år. Det er cirka to tusen ganger mer enn hva de drøyt 600 vindturbinene i Norge tar. 
 
Klima-uvennelig vindkraft: Du har kanskje hørt om at vindkraft er en trussel for miljøet? At klimaregnskapet for vindkraft er negativt? Faktum er at FN har kåret vindkraft til den aller minst skadegjørende energikilden av alle. Den er ikke perfekt, men målt i areal, klimautslipp og effekter av produksjonen er vindkraft best. Til og med bedre enn vannkraft og solkraft, når man måler i samlet livstids naturbelastning per kW.  
 
La oss heller bruke vannkraften: Du har kanskje hørt at vi kan erstatte vindkraft ved å ruste oppvannkraften uten naturinngrep? Det refereres gjerne til et innlegg fra Leif Lia ved NTNU om at produksjonen fra norsk vannkraft kan økes med 20–30 TWh gjennom utvidelse av eksisterende anlegg

Det er misvisende. Norge har et meget begrenset vannkraftpotensiale uten naturinngrep. Som NVE-direktør Kjetil Lund skriver: «Sannheten er dessverre ikke så enkel. NVE har anslått det tekniske/økonomiske potensialet for oppgraderinger og utvidelser i norsk vannkraft til rundt 6 TWh. Det meste av dette er ikke opprustning, men utvidelser. Dette er et viktig skille: Opprustning er investeringer i eksisterende kraftverk som øker produksjonen uten å bruke mer vann. Utvidelser er investeringer som krever økt bruk av vann, og medfører derfor ofte naturinngrep.»
 
Er vindkraftmotstanderne villige til å ofre Vefsna, det siste store vernede vassdraget? Finnes det en liste over vassdrag man foretrekker å bygge ut? Når poenget til vindkraftmotstanderne er å verne norsk natur er ny vannkraft ikke noen bedre løsning, rett og slett i praksis betyr dette også store naturinngrep.  

Trenger mye mer kraft

Inngrepsfri opprusting av vannkraft gir oss maks 6 TWh. Vi trenger mye mer. Det er dessverre lett å glemme i vår tid - elbilens tidsalder og med landstrøm til Sverdrup - at omlag halvparten

Det finnes rett og slett ikke noe bedre klimatiltak i vår tid. 

Thor Egil Braadland
av norsk energiforbruk fortsatt er fossil; busser, biler, båter og plattformer drives mest vanlig av fossilt brennstoff. Halvparten av all energiforbruk innenlands er bensin og diesel. Skal man erstatte alt dette med ren energi trenger man rundt 80 TWh med elektrisitet. Det er veldig mye kraft. I dag produseres det til sammenlikning mellom 5 og 6 TWh med vindkraft på norsk jord.  
 
Påstand etter påstand hos vindkraftmotstanderne er misvisende, om man orker å sette seg inn i tallgrunnlaget. Det er det dessverre de færreste som gidder, og dermed blir alle disse usannhetene stående. 
 
Slik kan vi ikke holde på. Både fordi vi skylder hverandre å føre en debatt som setter ting i perspektiv. Og fordi vindkraft tross alt har noen fordeler som det kan være lett å glemme. 
 
Et av dem er selvforsyningsgraden. Mange vindkraftmotstandere er nemlig også mot flere utenlandskabler for strøm. Men om Norge har tenkt å stå ved visjonen om å elektrifisere hele Norge må 80 TWh med ren energi komme fra et sted. Hvis de ikke skal komme fra vind, ikke fra vann og ikke fra atomkraft på norsk jord - vel, da er det ikke så mye mer igjen enn å importere tysk, britisk og dansk vindkraft. 
 
Et annet argument for mer vindkraft er klima. Norge eksporterer 1,3 millioner tonn CO2 hver dag, i form av gass fra norsk sokkel som skal til kontinentet for å brennes. Verden styrer mot tre graders oppvarming, blant annet på grunn av Norges viktigste eksportvare. Vindkraft kan erstatte noe av denne farlige klimagassen, og den kan gjøre det raskt og lønnsomt. Det finnes rett og slett ikke noe bedre klimatiltak i vår tid. 
 
Det tredje argument er energisparing. Mange sier at man bør prioritere energisparing framfor å bygge ut mer energi. Det er jeg i prinsippet enig i, men igjen - tallene holder ikke. I dag bruker Norge rundt 140 TWh årlig med fossil energi. Det er sikkert mulig å spare mye, men det er umulig å spare seg bort fra halvparten av det norske energiforbruket. 

Beste og mest realistiske planen

Det som derimot er den beste og mest realistiske planen for energisparing er nettopp å erstatte denne fossile energien med utslippsfri elektrisitet. Fossil energi har en lav virkningsgrad, elektrisitet fra vann og vind har en høy virkningsgrad. Det er derfor man kun trenger 80 TWh med elektrisitet for å erstatte 140 TWh med fossil energi.

Vindkraftmotstanderne er oljeselskapenes nyttige idioter.

Thor Egil Braadland

Elektrifisering er tidenes energispareprosjekt. Vi kan spare 60 TWh, eller mer enn en femtedel av norsk energiforbruk ved å elektrifisere! 

Men igjen - dette peker mot at vi trenger mer elektrisitet. Som altså peker mot vindkraft.  
 
En siste fordel med vindkraft er at den er lønnsom og samtidig billig å produsere, faktisk så lønnsom og billig at den utgjør en trussel for norsk olje- og gassproduksjon. Den konkurransen er oljeselskapene livredde for. Derfor er vindkraftmotstanderne oljeselskapenes nyttige idioter.
 
Mange vindkraftmotstandere tror de kjemper en heroisk og hederlig kamp mot tysk storkapital. Faktum er de snarere kjemper en kamp FOR amerikansk og nederlandsk oljefinansiert storkapital. 
 
Legg til at vindkraftmotstandere samtidig kjemper på samme side som den imbecile gjengen av vitenskapsfornektere som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.  
 
Valget burde være lett. 
 
Enten du har hytte eller ikke. 
Til toppen